Som jeg tidligere har fortalt har jeg bygd en ferdighytte like ved min sønn sin hytte, min gamle hytte, på fjellet. Der trives jeg godt. Det er en liten hytte, akkurat passelig stor for meg. Den har et lite kjøkken sammen med stue, og et lite kammers der jeg sover. Og så er den varm og god. Det er det viktigste for meg, nå i min alder.

Nylig skadet jeg foten og har ikke kunnet gå så lange turer som jeg vanligvis gjør, og i den anledning bygget min sønn en deilig benk til meg i solveggen av hytten. Det må være det eneste jeg manglet. Nå sitter jeg gjerne i solsiden, det er jo ofte litt kaldt på fjellet selv om det er sol og sommer. Når jeg sitter der pakker jeg meg gjerne inn i en sauefell eller to også, mens jeg drikker litt deilig kakao. Før drakk jeg mye te, det skal jo være sunt, men nå som jeg er en eldre dame gjør jeg mer som jeg vil og drikker kakao også på hverdager.

I går mens jeg satt i solveggen leste jeg en fantastisk bok. Det er lenge siden jeg har lest en så god bok, men i går fant jeg altså en jeg virkelig likte. Den var av den forrige nobelprisvinneren i litteratur. Alice Munro heter hun. Ofte leser jeg litteratur med bakgrunn i det greske, men i går gjorde jeg altså et unntak, og det er jeg glad for.

Håper du har like fine dager som meg i solen, og tid til å kose deg med en god bok.

Her er et intervju med Munro:

Med vennlig hilsen Ragnhild