Utfordrende samfunn

Å være pensjonist er sannelig ikke enkelt og det å stå utenfor arbeidslivet har definitivt sine ulemper. Verden går fremover, men henger vi pensjonister med?

Det er store fordeler med å være i arbeidslivet og det er gode grunner til at jeg sier nettopp dette. Den helt åpenbare fordelen er jo naturligvis at man får lønnen sin hver måned samtidig som man sparer til pensjon. Den andre fordelen, og det er den jeg skal snakke om her, er at man har lettere for å henge med i utviklingen i samfunnet – og da spesielt den teknologiske.

Pensjonist teknologisk utvikling

Som arbeider henger man i større grad med i hva som skjer ute i den store vide verden. Man holdes oppdatert og det diskuteres liflig rundt pausebordet om forskjellige ting som opptar oss. Når man pensjonerer seg så er dette noe som i stor grad forsvinner ut av livet og man må derfor holde seg oppdatert på det meste selv. Dette er det langt i fra alle som gjør og kanskje er det litt slik at sansene sakte men sikkert svekkes når man ikke bruker de små grå på daglig basis?

Jeg vet ikke, altså, men for min del så er den teknologiske utviklingen en skikkelig utfordring, og i dag kan man jo for eksempel gjøre det aller meste på mobiltelefonen sin! Det er såkalte apper og alskens mulig annet som kan brukes, og nå holder visst klokkene på å komme for fullt med spill, trening og så videre.

Jeg lurer rett og slett på hvor alt dette skal ende og hvordan nye generasjoner skal holde seg oppdatert på det som skjer. Hva blir egentlig det neste?

Vel, som en gammel ringrev erkjenner jeg at tiden løper fra meg og jeg makter rett og slett ikke å følge med på alt det som skjer – og det er faktisk helt greit. Jeg nyter mine dager og tar meg et glass rødvin til kvelds mens jeg titter på tv!

Ps: les denne saken om å gå den teknologiske fremtiden i møte.

Mine nettsider

Jeg har jo begynt å dra litt på årene men interessen for internett har jeg hatt i mange år. Jo mer man bruker noe jo flinkere blir man med det, mener nå jeg, og dette gjelder stort sett alt hva man holder på med. For meg har interessen for moderne teknologi vært en aldri så liten frelse og har satt meg i en litt heldig posisjon. Jeg har kunnet betale regninger på nett og gjort en masse nyttige ting i mange år.

Nettsidene som du nå leser er altså mine og du vil faktisk bli overrasket over hvor mye av jobben med dem som jeg faktisk har gjort selv! Ja, jeg lyver ikke, om du måtte tro det, og jeg har gjennom prøving og feiling klart å ‘lage’ dem til det som de er i dag.

Jeg vurderte å leie inn hjelp til å få sidene laget, men jeg brukte Google aktivt i arbeidet med å få sidene opp og gå – og det gikk jo relativt greit må jeg få lov til å si.

Altså: den eneste ordentlige jobben jeg gjorde var å finne på et navn på sidene mine, og selv om det ble litt vel formelt kanskje så er jeg allikevel fornøyd. Jeg ønsker å vise pensjonister at det aller meste går an for oss. Internett er fantastisk på mange måter, og som regel er det aller meste selvforklarende. Ofte er det slik at vi har gitt opp før vi har begynt, og da ender det som regel opp med at man taper.

Mange orker ikke å prøve en gang, men det er jo faktisk slik at man kan lese seg opp til det aller meste. Fremgangsmåter på de aller fleste utfordringer står beskrevet på en meget presis måte, og som regel er det hjelp å få hvis man sitter fast med det man holder på med. Det er bare å spørre, for å si det sånn!

Ikke gjør dere selv mer hjelpeløse enn hva dere er!

VM i Skreifiske – må oppleves!

Hvis det er én ting her i verden som du må oppleve før du legger inn årene, så er det VM i Skreifiske som hver vinter avholdes i den fantastiske byen Svolvær – hovedstaden i Lofoten!

Dette arrangementet er dagene da Svolvær går fra å være en liten og rolig småby, til å bli et pulserende mekka for alle de som liker å fiske, elsker Lofoten og som er ute etter å kun ha det moro! Hvorfor skriver jeg om dette her? Jo, fordi jeg har vært der selv for kun et par år siden, og selv om jeg er pensjonist så var ikke det noen hindring, for å si det sånn.

Vi var flere venner som dro sammen og én ting skal jeg si deg: det var en eneste stor fest for mennesker i alle aldre! Det finnes så mange utrolig flotte arrangementer som pågår mens disse dagene gjøres unna, og det er bare å velge og vrake blant det som finnes. Her er det noe for enhver smak, og det var virkelig morsomt å se et slikt yrende folkeliv i gatene. At en såpass liten by plutselig blir til noe som kan minne om en storby var nesten ikke til å tro.

Man får naturligvis også muligheten til å spise masse god mat mens man er der og det er flere gode restauranter og spiseplasser som tilbyr mye deilig for ganen. Som sagt kan det være trangt om plassen, men som regel går det greit å finne seg en plass hvis man bare er villige til å vente litegrann.

Jeg kan også anbefale at du/dere tar turen utover til Henningsvær med det samme dere er der, for dette er en utrolig sjarmerende og romantisk plett på vår jord. Med sin ekstreme beliggenhet ute i havgapet og sin søvnige landsbyaktige plass uten store og kjente merkebutikker, var besøket dit nesten som å ta en pause fra livet selv!

Høsten er tiden for å plante tulipaner

Som pensjonist har jeg jo tid til å dyrke så mangt, og det er veldig viktig å ikke bare bli gående å gjøre ingenting. Min mann pleide alltid å si at ledigang er roten til alt ondt, og det tror jeg sannelige han har rett i. Mange av mine venninner går på gym og trener. Det tror jeg er bra for eldre, men jeg har aldri vært spesielt glad i det. Ikke liker jeg å trene, og ikke liker jeg å ha på meg treningstøy. Gå tur, det kan jeg like og det gjør jeg rett som det er, men trening, det er ikke for meg, ennå så sundt det er.

Derfor prøver jeg å holde meg aktiv i hagen. I hagen min har jeg ikke bare bærbusker. Jeg er også spesielt stolt av mine flotte tulipaner. I fjor fikk jeg nye tulipanløker i gave av en god venninne. Texas Gold, het de. Og nå som vinteren er på vei har jeg plantet dem. Det er nemlig sånn med tulipaner at man planter dem om høsten, så ligger de og godgjør seg nede i jorden under hele vinteren, litt på samme måte som jeg gjerne holder meg innendørs mye mye mer om vinteren enn om sommeren, og når våren kommer så springer de ut. Som forelskede par!

De er sannelig flotte. Jeg blir kanskje litt klisjeen på en pensjonert dame når jeg bryr meg så mye om blomster som jeg gjør, men det gir jeg tusen i. Det man blir glad av lever man lenger av. Og jeg er ikke ferdig med å leve ennå. Jeg har altfor mange ting å gjøre!

Her er en link til en video jeg nettopp så med en flott dansk mann som forklarer hvordan man planter tulipaner:

Med vennlig hilsen Ragnhild