Lag din egen seljefløyte!

I forrige post skrev jeg om at jeg lærer barnebarnet mitt om planter når vi er på hytten sammen. Jeg er så heldig at jeg har bygget meg en egen liten hytte på tomten til min sønns hytte. Det er en ferdighytte, og at det er jeg som bygget den er jo ikke helt sant. Jeg bare bestilte den, og nesten så snart som den var bestillt så var den bygget. Sånn er det med ferdighytter. God og varm er den også, og det er viktig for en gammel dame.

Mange ganger er jeg der alene og nyter fjellet som jeg alltid har vært så glad i, men noen ganger er jeg så heldig at sønnen min og familien er der også. Barnebarnet mitt har ikke noen bestefar, og jeg har alltid ment at litt trearbeid aldri har skadet noen uansett kjønn, så sist jeg var der lærte jeg barnebarnet mitt å spikke seljefløyte. Det var sannelig en suksess.

Først øvde vi litt på å holde en kniv, og å alltid peke den ut fra kroppen. Han er bare syv, og jeg er en nervøs bestemor som alltid ser for meg det verste, men han er en flink gutt og kniv hadde han brukt før sa han. Så gikk vi ut og fant fine kvister av selje. Det er det et tre som er bredt utover hele landet og også kan finnes høyt på fjellet.

Det er best å ta kvister av selje når det er vår og sevjen i treet er myk.

Hytteliv er hyggeliv

Da jeg var liten var jeg vant til å reise på seteren om sommeren med mor. Og så, når jeg selv ble voksen brukte vi ikke seteren lenger og vi gjorde den om til hytte, som jeg siden har gitt videre til min eldste sønn. Det er for mye for meg å ta vare på en gammel hytte nå som jeg har blitt eldre, og etter at mannen min gikk bort. Sønnen min og familien er der nesten hver helg, og det er ikke så rart for det er sannelig et flott sted! Jeg vet ikke noe bedre enn å sitte i hytteveggen en varm sommerdag med noe kaldt å drikke.

Før de fikk barn var det god plass til meg også der, men nå blir det litt mye når mitt barnebarn står opp tidlig om morgenen og det er ståk og leven. Ikke at jeg ikke liker det, det gjør jeg, men jeg blir så sliten. Og de kan nok også like å ikke alltid ha mor og svigermor så tett på.

I fjor fikk jeg derfor bygget en ferdighytte. Det var lett som bare det. Den er liten, og varm. Den andre hytten var jo litt trekkfull, gammel som den var, og det er ikke noe for en gammel dame. Min lille hytte ligger på samme eiendom som min sønns hytte, men litt for seg selv så både jeg og de får ha sitt privatliv. Det er sannelig en god ordning for oss alle.

Sånn her ble vår seter bygget:

Og tenk, den nye ferdighytten min er også laftet!

Med vennlig hilsen Ragnhild