Den omtalte helseklokken ContinYou

I de siste par månedene har det rullet flere reklamer over tv-skjermen som omhandler en såkalt helseklokke utviklet av et norsk selskap som heter ContinYou. Fengende navn og selv om jeg ikke er i mine velmaktsdager ser jeg hva selskapsnavnet spiller på. Så: er dette noe for meg?

Litt bakgrunn først: En av gründerne i selskapet opplevde en livsendrende situasjon da han, Terje Tobiassen, fikk hjertestans da han var ute og kjørte bil. Av frykt for at dette skulle skje igjen utviklet han og resten av gründerne i det nevnte selskapet en helseklokke. Hva vil en slik klokke koste? Er kostnaden så stor at man må søke alternative kilder for betaling for å få det til? Vil det bli en abonnementsbasert løsning? Jeg tenker at hvis dette er et produkt som det offentlige Norge vil komme til å ta i bruk så må det kanskje være mulig å få støtte til det. Klokken vil etter all sannsynlighet føre til store samfunnsøkonomiske besparelser, men du kan lese mer om dette lenger ned i artikkelen.

Her ser du gründerens egen historie om hvordan tanken på denne klokken ble til:

Hva dreier det seg egentlig om?

Før jeg går videre med mitt innlegg så har jeg vært å undersøkt litt for å se nærmere på produkt og finne en pris. Kort fortalt er dette, i følge nettsidene til Telia (som visstnok samarbeider med ContinYou), er dette en klokke som kan forutsi dramatiske endringer i et menneskes helse. Klokken går under navnet Contact.

På hjemmesiden til Telia står følgende korte sammendrag å lese:

Helseklokken Contact er verdens første smartklokke som kombinerer data om oksygeninnhold i blodet, puls, temperatur og barometrisk trykk. De fire målingene forteller enormt mye om enhver persons helse, noe som kan skape en unik forutsigbarhet.

Dette høres jo unektelig bra ut, og målet med klokken er kort fortalt at den skal skape en trygghet for brukeren og brukerens familie. Da ser jeg for meg at dette er noe som veldig mange eldre vil komme til å ta i bruk i tillegg til andre mennesker som har alvorlige sykdommer. Klokken har også et sim-kort som varsler familie, pårørende eller helsetjenester når det skjer endringer i helsesituasjonen til brukeren av den. Det betyr rett og slett at det blir en trygghetsalarm på et helt annet nivå og som vil fungere uansett hvor man befinner seg. Sporingssystemer sørger også for at vedkommende bruker enkelt kan bli funnet. Grunnen til at Telia har meldt seg på og har hjulpet til i utviklingen er naturligvis at de har et godt utbygd 4G-nett.

Et annet av målene er at klokken vil kunne føre til at vi eldre kan bo lengre hjemme og med helseovervåkningen kan det bety store lettelser for helseapparatet i Norge.

Les om klokken her.

Det kan jo bli stort!

Det kan jo rett og slett virke som om gjengen i ContinYou har skutt gullfuglen med dette produktet, og grunnen til at jeg sier det er jo at markedet potensielt er enormt! Tenk bare om helseforetakene i Norge går inn for fullt og legger inn bestillinger på denne tjenesten? Inntjeningen til selskapet kan komme til å bli ekstremt stor og det tror jeg faktisk at den kan bli også. I tillegg er dette den første helseklokken i verden som kan forutse skumle ting som sykdom og til og med registrere fall.

Hva med pris?

Jeg har brukt litt tid nå på morrakvisten for å finne pris på dette vidunderverket, men har ikke klart å finne noe – dessverre. Etter ytterligere litt leting så fant jeg noe informasjon på Telias sider hvor det kom frem at lanseringen av klokken ligger enda litt frem i tid.

Telia forteller at interessen for klokken har vært formidabel etter at reklamene begynte å rulle på skjermene i mars, og tusenvis av mennesker skal ha meldt sin interesse på mobiloperatørens nettsider.

Telia sier dette om veien videre:

Dessverre vil det ta noe lengre tid før klokkene er tilgjengelig i butikk. Det skyldes at klokken skal gjennom grundig testing, både hos brukere, ContinYou, Telia og blant tredjeparts eksperter. Alle selskapene som bidrar i produksjonen av klokken og i fintesting av den innebygde programvaren er norske, og det gjør at man får den beste kvalitetssikringen i alle ledd.

Under ser du en av de siste reklamefilmene som omtaler ContinYous klokke Contact – den med den gamle fiskeren og hans sønn.

Utfordrende samfunn

Å være pensjonist er sannelig ikke enkelt og det å stå utenfor arbeidslivet har definitivt sine ulemper. Verden går fremover, men henger vi pensjonister med?

Det er store fordeler med å være i arbeidslivet og det er gode grunner til at jeg sier nettopp dette. Den helt åpenbare fordelen er jo naturligvis at man får lønnen sin hver måned samtidig som man sparer til pensjon. Den andre fordelen, og det er den jeg skal snakke om her, er at man har lettere for å henge med i utviklingen i samfunnet – og da spesielt den teknologiske.

Pensjonist teknologisk utvikling

Som arbeider henger man i større grad med i hva som skjer ute i den store vide verden. Man holdes oppdatert og det diskuteres liflig rundt pausebordet om forskjellige ting som opptar oss. Når man pensjonerer seg så er dette noe som i stor grad forsvinner ut av livet og man må derfor holde seg oppdatert på det meste selv. Dette er det langt i fra alle som gjør og kanskje er det litt slik at sansene sakte men sikkert svekkes når man ikke bruker de små grå på daglig basis?

Jeg vet ikke, altså, men for min del så er den teknologiske utviklingen en skikkelig utfordring, og i dag kan man jo for eksempel gjøre det aller meste på mobiltelefonen sin! Det er såkalte apper og alskens mulig annet som kan brukes, og nå holder visst klokkene på å komme for fullt med spill, trening og så videre.

Jeg lurer rett og slett på hvor alt dette skal ende og hvordan nye generasjoner skal holde seg oppdatert på det som skjer. Hva blir egentlig det neste?

Vel, som en gammel ringrev erkjenner jeg at tiden løper fra meg og jeg makter rett og slett ikke å følge med på alt det som skjer – og det er faktisk helt greit. Jeg nyter mine dager og tar meg et glass rødvin til kvelds mens jeg titter på tv!

Ps: les denne saken om å gå den teknologiske fremtiden i møte.

Mine nettsider

Jeg har jo begynt å dra litt på årene men interessen for internett har jeg hatt i mange år. Jo mer man bruker noe jo flinkere blir man med det, mener nå jeg, og dette gjelder stort sett alt hva man holder på med. For meg har interessen for moderne teknologi vært en aldri så liten frelse og har satt meg i en litt heldig posisjon. Jeg har kunnet betale regninger på nett og gjort en masse nyttige ting i mange år.

Nettsidene som du nå leser er altså mine og du vil faktisk bli overrasket over hvor mye av jobben med dem som jeg faktisk har gjort selv! Ja, jeg lyver ikke, om du måtte tro det, og jeg har gjennom prøving og feiling klart å ‘lage’ dem til det som de er i dag.

Jeg vurderte å leie inn hjelp til å få sidene laget, men jeg brukte Google aktivt i arbeidet med å få sidene opp og gå – og det gikk jo relativt greit må jeg få lov til å si.

Altså: den eneste ordentlige jobben jeg gjorde var å finne på et navn på sidene mine, og selv om det ble litt vel formelt kanskje så er jeg allikevel fornøyd. Jeg ønsker å vise pensjonister at det aller meste går an for oss. Internett er fantastisk på mange måter, og som regel er det aller meste selvforklarende. Ofte er det slik at vi har gitt opp før vi har begynt, og da ender det som regel opp med at man taper.

Mange orker ikke å prøve en gang, men det er jo faktisk slik at man kan lese seg opp til det aller meste. Fremgangsmåter på de aller fleste utfordringer står beskrevet på en meget presis måte, og som regel er det hjelp å få hvis man sitter fast med det man holder på med. Det er bare å spørre, for å si det sånn!

Ikke gjør dere selv mer hjelpeløse enn hva dere er!

VM i Skreifiske – må oppleves!

Hvis det er én ting her i verden som du må oppleve før du legger inn årene, så er det VM i Skreifiske som hver vinter avholdes i den fantastiske byen Svolvær – hovedstaden i Lofoten!

Dette arrangementet er dagene da Svolvær går fra å være en liten og rolig småby, til å bli et pulserende mekka for alle de som liker å fiske, elsker Lofoten og som er ute etter å kun ha det moro! Hvorfor skriver jeg om dette her? Jo, fordi jeg har vært der selv for kun et par år siden, og selv om jeg er pensjonist så var ikke det noen hindring, for å si det sånn.

Vi var flere venner som dro sammen og én ting skal jeg si deg: det var en eneste stor fest for mennesker i alle aldre! Det finnes så mange utrolig flotte arrangementer som pågår mens disse dagene gjøres unna, og det er bare å velge og vrake blant det som finnes. Her er det noe for enhver smak, og det var virkelig morsomt å se et slikt yrende folkeliv i gatene. At en såpass liten by plutselig blir til noe som kan minne om en storby var nesten ikke til å tro.

Man får naturligvis også muligheten til å spise masse god mat mens man er der og det er flere gode restauranter og spiseplasser som tilbyr mye deilig for ganen. Som sagt kan det være trangt om plassen, men som regel går det greit å finne seg en plass hvis man bare er villige til å vente litegrann.

Jeg kan også anbefale at du/dere tar turen utover til Henningsvær med det samme dere er der, for dette er en utrolig sjarmerende og romantisk plett på vår jord. Med sin ekstreme beliggenhet ute i havgapet og sin søvnige landsbyaktige plass uten store og kjente merkebutikker, var besøket dit nesten som å ta en pause fra livet selv!

Holder meg i form

Som pensjonist bruker jeg mer og mer tid på hytten min, og jeg har bestemt meg for én ting: jeg skal ikke bli slapp, lat og dvask i kroppen min – jeg skal trene for å holde meg i form så lenge som jeg kan!

Dette synes jeg er veldig gode tanker og formål, men jeg spekulerte lenge på hvordan jeg skulle gjøre dette på et best mulig vis. Svaret fant jeg ut av etter en stund, og jeg må bare si det nå med én gang: jeg angrer ikke på det valget jeg gjorde!

Før jeg kommer til det jeg egentlig skal si noe om, nemlig hvordan jeg trener, så må jeg ta opp noe annet. I alle år har jeg sett slike trimgrupper for pensjonister og det kan ha vært turmarsjer og slike ting. For å si det rett ut: jeg har bestandig syntes at det har vært gørr kjedelig å gå tur. Det er for slapt, det er jo ikke noen trening, jeg får ikke brukt musklene mine og som sagt: det er kjedelig. Jeg har jo lest at man mister mye muskelmasse når man blir eldre og jeg tror nok at det er mye riktig i dette. Det er derfor viktig at man får trent musklene godt, men samtidig har jeg jo lyst til å slite litt – ja, å få brukt pusten skikkelig! For å si det rett ut: jeg vil holde meg i god form!

Å løfte vekter er heller ikke noe for meg, og også det er for kjedelig. Å stå i stuen på hytta med slike manualer er ikke helt min stil. Men for en tid tilbake kom jeg over noe på nett. Jeg søkte litt rundt etter effektive treningsformer, og da så jeg ‘lyset’, for å si det slik: en romaskin!

Artikkelen jeg leste forklarte at rundt 80% av kroppens muskler settes i sving når man ror med en slik maskin, og man kan jo gjøre dette hjemme i stua foran tv-apparatet!

Vel, jeg var ikke vanskelig å overtale og etter en kjapp tur innom nettsidene til XXL tok jeg steget. Nå har jeg altså en sammenleggbar romaskin som jeg har på hytta mi, og jeg trener så ofte jeg kan med den – gjerne et kvart eller 20 minutter. Jeg er skikkelig sliten etter en slik runde, men jeg tror nok at det skal hjelpe godt over tid!

Kjekke løsninger på nett

På forsiden skrev jeg litt om mine ‘strabaser’ når jeg skulle skaffe meg et varslingssystem for brann på hytta mi, og jeg ville da ha noe som kunne sørge for at både jeg selv og en sentral fikk beskjed hvis det skulle være noe. Det ble litt dyrere enn hva jeg hadde trodd det skulle bli, men skitt au: jeg ville rett og slett ha det skikkelig gjort når jeg først skulle ha et slikt system.

Jeg er heldigvis blitt ganske flink med bruk av smarttelefon, og jeg skal forklare hvorfor jeg nevner det akkurat nå: jeg valgte et varslingssystem fra Verisure og jeg fikk et godt tilbud fra dem. De har en sentral som befinner seg ikke så altfor langt fra hytten min, så det er ganske betryggende. Jeg bestilte rett og slett full pakke fra denne gjengen, og da var det brannalarmer, innbruddsalarmer, bevegelsessensorer og gudene vet hva. I tillegg så kan jeg styre alt dette fra mobiltelefonen min når jeg er hjemme, og jeg kan til og med koble meg på kameraet som er montert opp. Kanskje litt mye vil noen si, men jeg vet jo at det foregår massevis av innbruddsraid i hytter og slikt rundt omkring i landet, og derfor valgte jeg enkelt og greit å gjøre det på denne måten. De skal i alle fall ikke få komme ‘gratis’ inn i hytten min, og i det øyeblikket de er på kameraet er de foreviget!

Men som sagt var det jo brann som var det viktigste for min del, og der er jeg nå sikret med et suverent utstyr som fungerer brillefint. Sentralen varsles med én gang alarmen går og da får jeg en telefon umiddelbart for å sjekke om det er noe jeg har kontroll på. Hvis ikke vil brann og politi varsles og da er hele apparatet i gang!

Men som sagt kostet dette litt og jeg måtte ta opp et lite lån for å komme i gang – men det angrer jeg ikke på! Nå er det bare en liten månedlig kostnad, og den har jeg muligheten til å betjene. Og det beste av alt er at jeg føler meg 100% trygg uansett om jeg er på hytta eller hjemme!

Lag din egen seljefløyte!

I forrige post skrev jeg om at jeg lærer barnebarnet mitt om planter når vi er på hytten sammen. Jeg er så heldig at jeg har bygget meg en egen liten hytte på tomten til min sønns hytte. Det er en ferdighytte, og at det er jeg som bygget den er jo ikke helt sant. Jeg bare bestilte den, og nesten så snart som den var bestillt så var den bygget. Sånn er det med ferdighytter. God og varm er den også, og det er viktig for en gammel dame.

Mange ganger er jeg der alene og nyter fjellet som jeg alltid har vært så glad i, men noen ganger er jeg så heldig at sønnen min og familien er der også. Barnebarnet mitt har ikke noen bestefar, og jeg har alltid ment at litt trearbeid aldri har skadet noen uansett kjønn, så sist jeg var der lærte jeg barnebarnet mitt å spikke seljefløyte. Det var sannelig en suksess.

Først øvde vi litt på å holde en kniv, og å alltid peke den ut fra kroppen. Han er bare syv, og jeg er en nervøs bestemor som alltid ser for meg det verste, men han er en flink gutt og kniv hadde han brukt før sa han. Så gikk vi ut og fant fine kvister av selje. Det er det et tre som er bredt utover hele landet og også kan finnes høyt på fjellet.

Det er best å ta kvister av selje når det er vår og sevjen i treet er myk.

Hytteliv er hyggeliv

Da jeg var liten var jeg vant til å reise på seteren om sommeren med mor. Og så, når jeg selv ble voksen brukte vi ikke seteren lenger og vi gjorde den om til hytte, som jeg siden har gitt videre til min eldste sønn. Det er for mye for meg å ta vare på en gammel hytte nå som jeg har blitt eldre, og etter at mannen min gikk bort. Sønnen min og familien er der nesten hver helg, og det er ikke så rart for det er sannelig et flott sted! Jeg vet ikke noe bedre enn å sitte i hytteveggen en varm sommerdag med noe kaldt å drikke.

Før de fikk barn var det god plass til meg også der, men nå blir det litt mye når mitt barnebarn står opp tidlig om morgenen og det er ståk og leven. Ikke at jeg ikke liker det, det gjør jeg, men jeg blir så sliten. Og de kan nok også like å ikke alltid ha mor og svigermor så tett på.

I fjor fikk jeg derfor bygget en ferdighytte. Det var lett som bare det. Den er liten, og varm. Den andre hytten var jo litt trekkfull, gammel som den var, og det er ikke noe for en gammel dame. Min lille hytte ligger på samme eiendom som min sønns hytte, men litt for seg selv så både jeg og de får ha sitt privatliv. Det er sannelig en god ordning for oss alle.

Sånn her ble vår seter bygget:

Og tenk, den nye ferdighytten min er også laftet!

Med vennlig hilsen Ragnhild

Høsten er tiden for å plante tulipaner

Som pensjonist har jeg jo tid til å dyrke så mangt, og det er veldig viktig å ikke bare bli gående å gjøre ingenting. Min mann pleide alltid å si at ledigang er roten til alt ondt, og det tror jeg sannelige han har rett i. Mange av mine venninner går på gym og trener. Det tror jeg er bra for eldre, men jeg har aldri vært spesielt glad i det. Ikke liker jeg å trene, og ikke liker jeg å ha på meg treningstøy. Gå tur, det kan jeg like og det gjør jeg rett som det er, men trening, det er ikke for meg, ennå så sundt det er.

Derfor prøver jeg å holde meg aktiv i hagen. I hagen min har jeg ikke bare bærbusker. Jeg er også spesielt stolt av mine flotte tulipaner. I fjor fikk jeg nye tulipanløker i gave av en god venninne. Texas Gold, het de. Og nå som vinteren er på vei har jeg plantet dem. Det er nemlig sånn med tulipaner at man planter dem om høsten, så ligger de og godgjør seg nede i jorden under hele vinteren, litt på samme måte som jeg gjerne holder meg innendørs mye mye mer om vinteren enn om sommeren, og når våren kommer så springer de ut. Som forelskede par!

De er sannelig flotte. Jeg blir kanskje litt klisjeen på en pensjonert dame når jeg bryr meg så mye om blomster som jeg gjør, men det gir jeg tusen i. Det man blir glad av lever man lenger av. Og jeg er ikke ferdig med å leve ennå. Jeg har altfor mange ting å gjøre!

Her er en link til en video jeg nettopp så med en flott dansk mann som forklarer hvordan man planter tulipaner:

Med vennlig hilsen Ragnhild

Fjellvettreglene

Når jeg er på fjellet så liker jeg å gå på tur. Og når man er på fjellet er det viktig å tenke på sikkerhet. Nå er det kanskje noe man begynner å tenke mer på når man blir eldre og har opplevd litt av hvert, men det er jo faktisk like viktig hele livet. Jeg har opplevd selv hvor plutselig man kan bli utsatt for uvær, og da er det viktig å ha riktig utstyr.

Derfor tenkte jeg at jeg ville dele fjellvettreglene med dere:

1. Legg ikke ut på langtur uten trening.
2. Meld fra hvor du går.
3. Vis respekt for været og værmeldingene.
4. Vær rustet mot uvær og kulde selv på korte turer. Ha alltid med ryggsekk og det utstyret fjellet krever.
5. Lytt til erfarne fjellfolk.
6. Bruk kart og kompass.
7. Gå ikke alene.
8. Vend i tide – det er ingen skam å snu.
9. Spar på kreftene og grav deg inn i snøen om nødvendig.
Selv om min familie pleide å tulle og si at det er bare dansker og snuplasser som snur så har jeg lært bedre. Det er viktig å være forsiktig. Som gammel dame går jeg ofte med brodder også når det er glatt, selv om jeg noen ganger synes at det er nå litt sånn pinlig. Men jeg er jo snart 70 år, og jeg håper å få brukt mye tid på den fine grillhytten jeg har bygget fortsatt.

Her er en link til en video fra den gang jeg var ung:

har ikke forandret seg så mye siden den gang.

Med vennlig hilsen Ragnhild