Lag din egen seljefløyte!

I forrige post skrev jeg om at jeg lærer barnebarnet mitt om planter når vi er på hytten sammen. Jeg er så heldig at jeg har bygget meg en egen liten hytte på tomten til min sønns hytte. Det er en ferdighytte, og at det er jeg som bygget den er jo ikke helt sant. Jeg bare bestilte den, og nesten så snart som den var bestillt så var den bygget. Sånn er det med ferdighytter. God og varm er den også, og det er viktig for en gammel dame.

Mange ganger er jeg der alene og nyter fjellet som jeg alltid har vært så glad i, men noen ganger er jeg så heldig at sønnen min og familien er der også. Barnebarnet mitt har ikke noen bestefar, og jeg har alltid ment at litt trearbeid aldri har skadet noen uansett kjønn, så sist jeg var der lærte jeg barnebarnet mitt å spikke seljefløyte. Det var sannelig en suksess.

Først øvde vi litt på å holde en kniv, og å alltid peke den ut fra kroppen. Han er bare syv, og jeg er en nervøs bestemor som alltid ser for meg det verste, men han er en flink gutt og kniv hadde han brukt før sa han. Så gikk vi ut og fant fine kvister av selje. Det er det et tre som er bredt utover hele landet og også kan finnes høyt på fjellet.

Det er best å ta kvister av selje når det er vår og sevjen i treet er myk.

Hytteliv er hyggeliv

Da jeg var liten var jeg vant til å reise på seteren om sommeren med mor. Og så, når jeg selv ble voksen brukte vi ikke seteren lenger og vi gjorde den om til hytte, som jeg siden har gitt videre til min eldste sønn. Det er for mye for meg å ta vare på en gammel hytte nå som jeg har blitt eldre, og etter at mannen min gikk bort. Sønnen min og familien er der nesten hver helg, og det er ikke så rart for det er sannelig et flott sted! Jeg vet ikke noe bedre enn å sitte i hytteveggen en varm sommerdag med noe kaldt å drikke.

Før de fikk barn var det god plass til meg også der, men nå blir det litt mye når mitt barnebarn står opp tidlig om morgenen og det er ståk og leven. Ikke at jeg ikke liker det, det gjør jeg, men jeg blir så sliten. Og de kan nok også like å ikke alltid ha mor og svigermor så tett på.

I fjor fikk jeg derfor bygget en ferdighytte. Det var lett som bare det. Den er liten, og varm. Den andre hytten var jo litt trekkfull, gammel som den var, og det er ikke noe for en gammel dame. Min lille hytte ligger på samme eiendom som min sønns hytte, men litt for seg selv så både jeg og de får ha sitt privatliv. Det er sannelig en god ordning for oss alle.

Sånn her ble vår seter bygget:

Og tenk, den nye ferdighytten min er også laftet!

Med vennlig hilsen Ragnhild

Høsten er tiden for å plante tulipaner

Som pensjonist har jeg jo tid til å dyrke så mangt, og det er veldig viktig å ikke bare bli gående å gjøre ingenting. Min mann pleide alltid å si at ledigang er roten til alt ondt, og det tror jeg sannelige han har rett i. Mange av mine venninner går på gym og trener. Det tror jeg er bra for eldre, men jeg har aldri vært spesielt glad i det. Ikke liker jeg å trene, og ikke liker jeg å ha på meg treningstøy. Gå tur, det kan jeg like og det gjør jeg rett som det er, men trening, det er ikke for meg, ennå så sundt det er.

Derfor prøver jeg å holde meg aktiv i hagen. I hagen min har jeg ikke bare bærbusker. Jeg er også spesielt stolt av mine flotte tulipaner. I fjor fikk jeg nye tulipanløker i gave av en god venninne. Texas Gold, het de. Og nå som vinteren er på vei har jeg plantet dem. Det er nemlig sånn med tulipaner at man planter dem om høsten, så ligger de og godgjør seg nede i jorden under hele vinteren, litt på samme måte som jeg gjerne holder meg innendørs mye mye mer om vinteren enn om sommeren, og når våren kommer så springer de ut. Som forelskede par!

De er sannelig flotte. Jeg blir kanskje litt klisjeen på en pensjonert dame når jeg bryr meg så mye om blomster som jeg gjør, men det gir jeg tusen i. Det man blir glad av lever man lenger av. Og jeg er ikke ferdig med å leve ennå. Jeg har altfor mange ting å gjøre!

Her er en link til en video jeg nettopp så med en flott dansk mann som forklarer hvordan man planter tulipaner:

Med vennlig hilsen Ragnhild

Fjellvettreglene

Når jeg er på fjellet så liker jeg å gå på tur. Og når man er på fjellet er det viktig å tenke på sikkerhet. Nå er det kanskje noe man begynner å tenke mer på når man blir eldre og har opplevd litt av hvert, men det er jo faktisk like viktig hele livet. Jeg har opplevd selv hvor plutselig man kan bli utsatt for uvær, og da er det viktig å ha riktig utstyr.

Derfor tenkte jeg at jeg ville dele fjellvettreglene med dere:

1. Legg ikke ut på langtur uten trening.
2. Meld fra hvor du går.
3. Vis respekt for været og værmeldingene.
4. Vær rustet mot uvær og kulde selv på korte turer. Ha alltid med ryggsekk og det utstyret fjellet krever.
5. Lytt til erfarne fjellfolk.
6. Bruk kart og kompass.
7. Gå ikke alene.
8. Vend i tide – det er ingen skam å snu.
9. Spar på kreftene og grav deg inn i snøen om nødvendig.
Selv om min familie pleide å tulle og si at det er bare dansker og snuplasser som snur så har jeg lært bedre. Det er viktig å være forsiktig. Som gammel dame går jeg ofte med brodder også når det er glatt, selv om jeg noen ganger synes at det er nå litt sånn pinlig. Men jeg er jo snart 70 år, og jeg håper å få brukt mye tid på den fine grillhytten jeg har bygget fortsatt.

Her er en link til en video fra den gang jeg var ung:

har ikke forandret seg så mye siden den gang.

Med vennlig hilsen Ragnhild